høne huset

Hønsehus
Det skal bygges hønsehus, men hvordan skal det se ut, og hvor stort og hvordan skal det innrettes? Hvis du har et eksisterende "skur", dukke/lekehus, en del av garasjen eller lignende , er det nok den billigste løsningen. Husk om huset er av mur eller stein, bør det isoleres og kles med treplater el lignende innvendig. Dette pga at uoppvarmet murhus avgir masse fukt som hønsene ikke tåler. Det finnes mange grunner til å isolere et trehus også selv om hønene tåler frost og kuldegrader. Du unngår å vekke naboen med tidlig hanegal, og forforbruket blir mindre under vinterhalvåret siden hønsene må spise så mye mer for å holde varmen. Eggproduksjonen vil også naturlig gå ned når det er kaldt.
Velger du å bygge selv er det mange måter du kan gjøre det på. Er du snekkerhendig, setter du fort opp et lite hønsehus. Det er også mulig å kjøpe ferdige «småhus» i forskjellige størrelser til en overkommelig pris. Men det er en del ting du må tenke over før du starter byggingen, bl.a hvor stort hønsehuset skal være, hvor mange høner skal du ha osv...Husk at når du først starter tenker du at høns er høns og du skal ha noen bare for eggenes skyld. Etterhvert ser du hvor mange forskjellige raser som finnes så du kjøper noen flere høns, senere kommer det kyllinger til og plutselig er hønsehuset fullt og du angrer kanskje på at du ikke laget det litt større.
Plassering:Et hønsehus bør plasseres slik at det er lettvint å komme til, hele året. Ikke sett det så langt unna andre hus at det er rene polekspedisjonen å ta hønsestellet en vinterdag. Dessuten har man jo mest nytte og glede av fjærfeet når det er innen synsrekkevidde. Ikke å forglemme muligheten for å holde oversikt over dyreflokken og eventuelle ubudne gjester (hunder, hauk, rev osv.)
Du bestemmer selv hvordan hønsehuset skal bygges og se ut, men noen ting hører hjemme i et hønsehus:
Vindu:Du bør ha et vindu, gjerne et som kan åpnes på varme sommerdager for å få luftet ut, men husk å ikke plassere vinduetet på den varmeste solveggen, da blir det fort veldig varmt inne.
Ventilasjon: Sørg for god ventilasjon, men ikke så mye at det blir trekk. Trekk tåler hønene veldig dårlig.
Vegger: Bør tåle vann med tanke på rengjøring, pass også på at ikke det er masse sprekker. Sprekkene er gjemmesteder for blodmidd og andre utøy. Skal du male bør du gjøre det i god tid før hønene flytter inn.
Vaglepinner: Hønene skal ha vaglepinner å sitte på om natten. Her anbefales det litt forskjellig, noen bruker greiner de henter ute i naturen, andre bruker høvlete pinner ca 25 x 50 mm alt etter hvor store hønene er. Beregn ca 30 cm vagleplass per høne. Setter du 2-3 vaglepinner ved siden av hverandre eller i «trappetrinn» med ca 20 cm mellomrom og ca 1-1/2 meter skulle det holde til en hønseflokk på 6-8 stykker. Plasseringen av vaglene avhenger av hvor høyt hønene klarer å flakse opp, men en meter skulle de fleste hønene klare å komme seg opp. Så prøv å få plassert vaglene minimum 1 meter over gulvet hvis hønsehusets størrelse tillater det. Høns vil helst sove så høyt opp som mulig. Under vaglene er det lurt å ha en plate «gjødselbrett» som nattens avføring kan falle ned på, denne skraper du av hver dag eventuelt annenhver dag. Hvis hønene er ute mesteparten av tiden er det her det vil bli mest hønsemøkk å finne inne i huset. Strø den gjerne med sand eller flis så blir det lettere å gjøre rent.
Rugekasse: Du trenger ikke lage kasser nok til hver høne i flokken. De liker å klumpe seg sammen så 2 kasser til 4-5 høner skulle holde. Størrelsen på rugekassene skal være 40 x 40 x 40 cm med en åpning på 25 x 25 til dverghøns og 30 x 30 til større høns. Rugekassene kan plasseres på veggen hvis du vil spare plass, eller du kan ha de stående under «gjødselbrettet». Du kan også bruke en bøtte med lokk som du bare skjærer hull i siden og legger høy inni. Da får du en fin trekkfri og lett rengjørlig «rugebøtte».
Hønselem: Hønsene skal jo komme seg ut og inn. Størrelsen på lemmen bør være ca 30 x 30 cm, litt avhenging av størrelsen på hønene men her skulle de fleste høner komme seg inn og ut. Åpningen kan være litt over bakken så ikke rotter og mus finner veien inn så lett. Hvis det er veldig høyt kan du lage en «stige» som hønene går på for å komme inn i huset. Det kan lett lages med en planke med vannrette lister med jevne mellomrom så hønene har «fotfeste» når de går oppover. Liuken til åpningen kan festes med hengsler eller lage skinner så du kan heise den opp og ned, og er du en skikkelig petter smart klarer du sikkert også å lage en ordning med en snor slik at du klarer å åpne og lukke luken uten å måtte gå inn i hønsegården.
Lys: For at hønene skal legge egg må de ha lys. I vinterhalvåret bør hønene ha lys fra 3-4 om morgenen for å klare å spise nok til å legge egg. Men naturlig fra hønenes side er vinterhalvåret tiden for å «fornye» seg selv, pause fra egglegging, ny fjørdrakt osv, og naboene vil sikkert ikke bli vekket så tidlig, men det blir en vurderingsak for deg og meg og hvilke behov vi har. Men husk, hønene har også behov;o) For dyra er vanlige glødelamper(lyspærer) det beste lyset. Lysrør er mer økonomisk, men har en frekvens som hønene kan oppfatte som stressende. Dette kan gi utslag i adferd som hakking osv. Belysningen kan gjerne styres av et koblingsur, slik at dyra har et jevnt døgnprogram som de kan venne seg til. Det er ikke å anbefale å ha lys mer enn 15 timer i døgnet. 07.00-22.00 er en fin lysrytme sommerstid. Litt senere i helgene kanskje for naboens skyld...
Oppvarming: Å varme opp hønsehuset med varmelampe om vinteren er enkelt, men har en ulempe. Varmelampen skaper trekk i og med at den varme lufta stiger, og lampa henger gjerne lavt i rommet. (Heng den litt høyere hvis det er kun for varmen i rommet du har den på) Noen høner vil også søke nattroen under lampa istedetfor på vaglene, her blir de gode og varme, men ovenifra. Det er lett å bli forkjølet om man er varm i toppen, men kald på bena.Derfor er oppvarming med godkjent rørovn, baderomsovn eller varmevifte å anbefale. Disse kan justeres med termostat og sikrer en jevn temperatur for dyra dine. Plassèr helst ovnen i en del av rommet som ikke berører vagleplassen. For å være brannsikre i et rom som dette, kreves støv- og fuktkapsling av slike varmeovner. Pass derfor på at varmekilden er merket med IP54 eller høyere.
Sanbad: Dette er "badekaret" til hønene, og livsviktig både for trivsel og hygiene. Del av et hjørne i bingen, eller bruk en god stor kasse. Denne fylles med tørr sand og gjerne iblandet noe torv. Om du vil sikre deg ekstra mot utøy, kan du også tilsette utøymiddel her, som f.eks. Stalosan.
For og drikkekar: Her finnes det mange av på markedet. Kommer litt an på plassen du har i hønsehuset om du vil ha de stående på gulvet eller hengende i taket. Og hvor lettvint du vil ha det, med tanke på drikkeautomater som kobles til vannslange og lignende. Hør med forretningen der du kjøper dyreutstyr hvilke varianter de har å tilby. Uansett det viktigste er at for og drikkekarene blir nøye rengjort med jevne mellomrom.
Hønsegården: Størrelsen og plasseringen av hønsegården vil jo alltid avhenge av plassen du har til rådighet. Men gjør deg selv og hønsene den tjenesten og ikke lage den for liten. Hvis du gir hvert dyr 5 - 10 m2, bidrar det til mindre krangling mellom hønsene innbyrdes, og kyllingemoren får gå litt avsides med kyllingene sine. La ikke uteplassen være, vått klissete og gjørmete. Da vil ikke hønene trives. Det bør være tørt. Et bedre alternativ er å bruke halm som underlag, da vil ikke hønene kjede seg ved at de har noe å sparke i hele dagen. Det vil stadig finnes en godbit under halmstråene. Når halmen er nedtrampet hiver du et nytt lag oppå, hønene vil storkose seg når de får sparket rundt i all halmen. Noen ganger i året graver du ut bunnen og hiver på komposten. Spre gjerne kalk i bunnen av hønsegården, da dette tar knekken på mye ulumskheter som villfulg og andre dyr tar med seg.
Om du vil ha tak over eller netting over er opp til deg og kanskje rovdyr faren i området ditt. Nettingen rundt får du kjøpt for en rimelig penge hos forskjellige utsalgsteder. Pass opp for grev og andre rovdyr som kan grave seg under nettingen. Tips: Legge netting i bunnen av hele hønsegården festet til nettingen som går rundt. Eller grave ned nettingen som går rundt hønsegården ca 30-40 cm i jorden.
Har du et sted hvor solen kan skinne, hvor det er ly for vinden, hvor det er trær og busker, litt gress og et sted å sandbade, har du den hønsegården som enhver hane med stolthet kan vise frem for sine høns.
Et halvtak med lave sider for å skjerme for det verste av regn og vind, hvor det også er halm og et par håndfulle korn, er et interessant sted å lete etter godbiter. Frukttrær og bærbusker hilser hønsene også velkomne.
Har du mulighet for engang imellom å la hønene gå fri i hagen kan det være til nytte for begge parter. Hønsene fjerner mange ugress- planter og frø, og leverer samtidig en masse god gødsel. De er gode til å rydde opp under busker og trær og kan når det ikke dyrkes i kjøkkenhagen holde ugresset nede. For hønsene er det en god måte å få dagen til å gå. Aktive høns lager ikke unoter.

hønse raser

Antwerpener skjegghøns

Dette er en livlig, liten urdvergrase fra Belgia. Passer godt hvis en har liten plass. Den har ord på seg for å verpe moderat, men eiere av rasen sier at de verper meget bra. Hønene kan være svært rugevillige, selv om de ikke har det beste ry der heller. Godkjente farger er hvit, svart, perlegrå, blå randtegna, svart hvitpletta, perlegrå hvitpletta, gråstripa, gull svart/vaktelfarga, sølv svart/vaktlfarga, gul blå/vaktelfarga, gul svart/colombia, gul blå/colombia, brun, gull svart/porselensfarga, sitron svart/porselensfarga eller rød blå/porselensfarga.Vekt: Hane 700 g Høne 600 g


Appenzeller (spisstoppa)


Appenzelleren kommer fra Sveits, der den er nasjonalrase. Det er en lett rase, verper godt med hvite egg. Rugelysten er ikke særlig utviklet. Finnes i fargene sølv svartpletta, gull svartpletta og svart. Finnes ikke som dverg. Eggene er hvite med en minstevekt på 55 gram, idealvekt er 60 gram.Vekt: Hane 1,5-1,8 kg Høne 1,2-1,5 kg



Araucana

Dette er en middels tung rase som stammer fra Chile i Sør-Amerika. Denne rasen skiller seg fra andre hønseraser på flere måter. Rasen mangler hale, men kan til gjengjeld ha fjær som vokser ut ved ørene. Dessuten legger den flotte turkise egg som gjør seg godt på frokostbordet. Rasen verper meget bra, og den ruger gjerne. Godkjente farger er svart, blå eller viltfarga. Araucana finnes også som dverg, de godkjente fargene er viltfarget eller gull svart/hvetefarga.Vekt: Hane 2,0-2,5 kg Høne 1,6-2,0 kg Dverg: Hane 850 g Høne 750 g

Australorps (Australsk orpington)


Kommer fra Australia og har ry som verdens beste egglegger. Stor, vakker og hardfør rase som finnes i svart, blå og hvit. Det er noen stammer som ruger. Rasen finnes også som dverg i de samme farger som stor.Vekt: Hane 3-4 kg Høne 2,5-3,5 kg Dverg: Hane 1300 g Høne 1000 g




Barnevelder


Mellomstor nederlandsk rase som legger mørkebrune egg. Dvergvarianten er framavla i Tyskland.De godkjente fargene er hvit, svart, svart dobbeltranda eller blå dobbeltranda for begge varianter.Vekt: Hane 3,0 -3,50 kg Høne 2,5-2,75 kg Dverg: Hane 1200 g Høne 1000 g


Brahma

Opprinnelig indisk, stor og staselig prydrase som er videre framavla i Amerika. Rasen er rolig og godmodig. Brahmahøner kan være gode rugehøner og kyllingmødre. Brahma finnes også i dvergvariant som er framavla i England og Tyskland.Brahmaens godkjente farger er hvit, blå, hvit svart/colombia, hvit blå/colombia, gul svart/colombia, gul blå/colombia, gull svart/bånda, sølv svart/bånda, gråstripa eller svart sølvbrysta.For dverg gjelder de samme fargene unntatt blå, gråstripa og svart sølvbrysta.Vekt: Hane 3,5-5,0 kg Høne 3-4,5 kg Dverg: Hane 1700 g Høne 1300 g

Campiner er en eldgammel landhønsrase som stammer fra Belgia. Den vokser hurtig og blir nokså kraftig, selv om den tilhører de lette rasene. Flink egglegger. Den legger hvite egg som har en idealvekt på 61 g. Finnes ikke som dverg. Den finnes sølv campiner farge.Vekt: Hane 2,0-2,5 kg Høne 1,5-1,8 kg


Chabo

Chabo er en en japansk urdverg, og regnes som en meget gammel rase. Den verper middels bra, og kan godt finne på å ruge. Den er godkjent i mange farger, også med silke- eller krøllbefjæring. Fargene er hvit, svart, svart hvitpletta, perlegrå hvitpletta, hvit svarthala, gul svarthala, svart sølvbrysta, svart sølvhalsa, sølv svart/hvetefarga eller gull svart/porselensfarga.Vekt: Hane 725 g Høne 625 g

Dvergkockin
Dvergkockin er en urdverg som stammer fra Asia. Den er svært populær, lett å temme og finnes i veldig mange farger. Den har fjær på føttene. Hønene har for vane å legge seg klukk titt og ofte, og er kjekke å ha dersom en ønsker å ruge ut kyllinger uten å ty til rugemaskin. En dvergkockin skal ideelt sett være like brei som den er høg og lang. Fotsåler og bein skal være gule. Den finnes også med krøllbefjæring. De godkjente fargene er hvit, svart, gul, blå, perlegrå, rød, svart hvitpletta, tverrstripa, gul tverrstripa, blå-svart/spetta, svart sølvbrysta, gull svart/bånda, sølv svart/bånda, laksefarga, hvit svart/colombia, gul svart/colombia, legbarfarga, gull svart/porselensfarga eller perlegrå gråstripa.Vekt: Hane 850 g Høne 750 g


Jersey Kjempe

Jersey Kjempe ble avlet fram av brødrene Black på slutten av 1800-tallet i New Jersey. Målet var å få frem verdens største hønserase. Godkjente farger er svart, hvit og blå randtegna.Jersey Kjempe vokser veldig sent. Hanene begynner ikke få den rette størrelsen og tyngden før andre året, dette gjør at man må være forsiktig før man velger avlsdyr, da man bare skal avle på de største dyrene for at rasen ikke skal "krympe". Få hønseraser er like flotte som en flokk Jersey Kjempe som rusler rundt på gresset. Rasen er veldig koselig og rolig, men også aktiv og nysgjerrig. Den blir lett veldig tam, og sinte haner er heller sjelden. Hønene kan finne på å ruge, men er ikke så veldig egnet til det på grunn av sin tyngde. Rasen kan minne om Australorps, og forvekslinger kan skje. Noen viktige forskjeller finnes: Jersey Kjempe skal ha gule fotsåler, mens Australorps har rosa/hvite fotsåler. Videre er rygglinja på en Jersey Kjempe helt rett, mens Australorps har bøyd rygglinje. Vekt: Hane 5 - 5,9 kg Høne 3,6 - 4,9 kg. Eggene er brune, og minstevekt for rugeegg er 60 g, idealvekt 66 g.